Sunday, 31 January 2016

Night Survey

På fredag dro vi på Night Survey. Night Survey er kanskje noe av det som gir meg flest inntrykk på kortest tid. Det er både tøft og fint.





Vi møtte opp rundt klokken halv elleve på CRO. Det var fire av de ansatte, Koba, oss norske og tre politimenn. Vi gikk rundt i gatene, fant stedene hvor barna lå og sov, vekket de og stilte de spørsmål. Det var hele tiden de samme spørsmålene: Navn? Alder? Hvor kommer du fra? Har du foreldre? Hvorfor er du på gata? Hvor lenge har du vært på gata?

Barna jeg på dagtid klemmer på, ungdommene jeg snakker med – det er tøft å se de på natten, kalde og sårbare. De framstår ikke lengre så tøffe som de gjør i dagslys. Her ligger de krøllet sammen på en kald, hard bakke. Noen få sover på/i en gammel rispose. Bensinlukta er så overveldende at jeg blir kvalm. Likevel, midt oppi det hele, står vi der og danser, klemmer og ler sammen. ”Bonga!” sier de, og ler enda mer når jeg gjør det feil. Det er fint, og jeg blir varm innvendig når jeg ser de smile og hører de le.

”Sula bulugi!” sier jeg og gir de en siste klem. Vi går tilbake på CRO hvor vi setter oss inn i en bil som frakter oss helt til porten slik at vi skal slippe å gå hjem i mørket. Så legger vi oss under et teppe på en madrass i ei seng i et trygt hus innenfor en port med en politipost som nærmeste nabo.

No comments:

Post a Comment